Videregående skole

Illustrasjonsbilde

Internasjonalisering av videregående skole inkluderer økt mobilitet, styrket språkopplæring, nye arbeidsmetoder og at skoleeier tar ansvar for det internasjonale perspektivet i opplæringen.

Skoler- og utdanningsinstitusjoner kan ikke utvikle seg uten å orientere seg rundt det som skjer faglig, politisk og kulturelt i resten av verden. Internasjonalisering kan bidra til forbedret kunnskap om språk og kultur, større pedagogisk utvikling, mer læringsmotivasjon og bredere refleksjon rundt grunnleggende verdier og internasjonalt medansvar. 

Praksis

En helhetlig tilnærming til ungdom krever samarbeid mellom medlemsland i EU. Ungdomspolitikk blir utformet i fellesskap, gjennom en felles agenda, deling av god praksis og basert på forskning. 

Strategi

EUs ungdomsstrategi (Youth Strategy) setter rammeverk for samarbeid mellom EUs medlemland, hvor hovedmålet er å gi flere og like muligheter for ungdom i utdanning og arbeidsliv, og å oppmuntre unge mennesker til å delta aktivt i samfunnet. Målene skal oppnås gjennom en tosidig tilnærming som vektlegger spesifikke ungdomstiltak som oppmuntrer til ikke-formell læring, deltakelse, frivillighet, ungdomsarbeid, mobilitet og informasjon. Tverrsektorielle tiltak skal sikre at ungdommer tas hensyn til i utforming, gjennomføring og evaluering av politikk.
Ungdomsstrategien har åtte fokusområder: utdanning og opplæring, sysselsetting og entreprenørskap, helse og velferd, deltakelse, frivillige aktiviteter, sosial inkludering, ungdom og verden og kreativitet og kultur.