Rapport: Potensialet for grønn omstilling gjennom sirkulærøkonomiske strategier

sirkulærøkonomiske strategier

Rapporten ser på hvilket potensiale ulike sirkulærøkonomiske strategier har for å bidra til en vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra norsk forbruk og produksjon. Resultatene viser at man potensielt kan redusere CO2e-utslippene med 6-10 megatonn (Mt) ved å ta i bruk de tolv utvalgte strategiene som er evaluert.

Overgangen til en sirkulær økonomi vil være viktig for å redusere forbruk og klimagassutslipp. Ifølge rapporten, som har analysert tolv sirkulærøkonomiske strategier, kan Norge potensielt redusere de totale CO2-utslippene med mellom 6 og 10 mt ved å ta i bruk strategiene. Tallet vil bli enda høyere dersom Norge satser på en altomfattende nasjonal sirkulærøkonomisk modell. I tillegg vil sirkulærøkonomi bli svært viktig for å sikre den økende etterspørselen etter kritiske råmaterialer, som er nødvendig i grønn teknologi.

Rapporten har identifisert en rekke faktorer som kan legge til rette for en sirkulær økonomi i Norge, deriblant:

  • Strengere krav til avfallssortering og økt samarbeid i verdikjeden for å gjøre det enklere å gjenvinne produkter
  • Forbedret produksjonsplanlegging og beslutningsstøtte i forsyningskjeden
  • Skatte- og avgiftsreform som forlenger den økonomiske levetiden til kapitalvarer og straffer bruk av materialer og ikke-fornybar energi i stedet for arbeidskraft
  • Informasjonskampanjer som kan bidra til å endre folks holdninger til avfallsreduksjon
  • Digitalisering for forbedret logistikk, integrert informasjon om materialer og plattformer for deling og bedre utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter
  • Langsiktige FoU-investeringer i nye løsninger som legger til rette for sirkulærøkonomien

Myndighetene bør også legge til rette for at det blir enklere og billigere å reparere, samt sørge for forutsigbarhet for private og offentlige investorer. Rapporten fremhever også viktigheten av tverrfaglige samarbeidstiltak.

Studien er gjennomført av SINTEF Industri på vegne av ENOVA. Den kan leses i sin helhet her.

Bilde © SINTEF

Artikkel fokus
Offentlig forvaltning